Norsk kunst og internasjonal isering

Norsk kunst mangler helhjertet norsk finansiering til lansering i utlandet

 

Flere norske kunstprosjekter som det satses på internasjonalt mangler norsk finansiering.

Norske kunstnere som gjør det stort internasjonalt mangler norsk forståelse og grunnstøtte fra de bevilgende fonds og myndigheter.

Situasjonen er skandaløs, fra Munch til dagens kunstnere. Det virker som til tross for UD´s relativt generøse satsninger, at selve grunnfinansieringen via Kulturråd og bevilgende myndigheter er slunken over hele linjen når det kommer til finansiering av prosjekter av internasjonal verdi.

 

Hva vil gjøres for å bedre situasjonen?

På Ibsen between cultures seminar ved Litteraturhuset 2. og 3. september 2012, minnet – løselig sitert, professor Helge Rønning om i plenumsdebatten ledet av professor Erika Fischer Lichte, at en norsk kunstner slett ikke nødvendigvis må være lokalt fundert for å ha gjennomslagskraft internasjonalt, se til Munch og Ibsen, etc. Tvert om, det er noe helt annet. Det ville være like lite ekvivalent som å mene at en kunstner som gjør det bra lokalt, dermed slår gjennom internasjonalt. Internasjonalisering er et eget fagområde.

http://www.hf.uio.no/is/forskning/aktuelt/arrangementer/2012/ibsen-between-cultures.html

Tema for seminaret og prosjektet Ibsen between cultures var nettopp å få en forståelse av Ibsens funksjon som global dramatiker: Hvordan vurderes Ibsens skuespill, og hvordan endres, flyttes, overføres og approprieres verdien av disse skuespillene når de blir lokalisert i nye kulturelle sammenhenger?

 

Tillitskapende satsning

Nå er det blant andre OCA som lider, i sitt forsøk på å lansere sitt Munch-prosjekt i Venezia fortiden, også andre kunstnere mangler våken, gjenkjennende rutinert forståelse fra bevilgende fonds som klarer å bidra økonomisk til prosjektene i tide for realisering, før det er for sent.

Situasjonen er prekær, og kan ha utfall på diplomatiske relasjoner mellom land.

Den manglende interessen, prioriteringen og oppfølginen av internasjonalisering, er for flere anerkjente norske kunstnere og prosjekter skandaløs.

Som eksempel kan nevnes at det er viktig at bevilgende myndigheter gir presise støttebeløp som står i forhold til de faktiske utgiftene, ikke bare symbolske donasjoner med ønske om logoeksponering. Videre kan manglende forståelse for dynamiske utbetalinger i forhold til faktiske utgifter, i forkant av realisering, for å lette det økonomiske trykket på prosjektledernes økonomi, være et problem.

 

Stor risiko

Kunstnere har nylig av fagkonsulenter og utvalg i Kulturrådet blitt bedt om å akutt finansiere reisende produksjoner like i forkant av avreise selv, via banklån, fremfor at Kulturrådet i kunstens tjeneste bistår med rask og effektiv utbetaling av bevilgninger, det vitner om svak forretningsforståelse og mangel på finlesing av arbeidsterreng.

Prestisjetunge turnéer og store kultursamarbeid med næringsmessig viktige samarbeidsland for norsk kunst, kultur og næringsliv, kan systemisk sviktes grunnet byråkratiet til dels amatørmessige forståelse av situasjonen, utøvet ved dertil seksjonssjefer i Kulturrådet med begrenset utenlandskapasitet og erfaring, men da hittil med avgjørende makt i forhold til saksbehandling også i utenlandssakene. Situasjonen er prekær.

Slik det nå er, er utenlandsaktivitet prisgitt og forbundet med stor risiko for norske kunstnere, mens norskbaserte kunstneres aktivitet oftere forsynes med norske lønninger og solid støtte. Det speiler et misforhold.

 

Egen internasjonal avdeling i Norsk kulturråd

Det er på tide å rydde opp, det er nå på sin plass at Norsk kulturråd oppretter en egen Internasjonal Avdeling under kompetent administrasjon, dersom de fortsatt skal kunne ansees som kvalifisert til å yte service til kunst- og kultursamarbeid verden over, ved å bevilge Gjestespill- og formidlings-støtte til utenlands-virke.

En kompetent globalt orientert avdeling i et kulturråd, kan også styrke et fremtidig konstruktivt samspill med mer næringslivsfokuserte etater som Innovasjon Norge.

En global avdeling som er i aktiv dialog med kunstnerne og andre aktuelle aktører for relevant ekstern rådgivning, og som i tillegg til rådføring med KUD fører en aktiv dialog også med dets ulike søster-departement som UD og NHD. Det er et forslag, av flere.

 

Litteratur:

http://www.aftenposten.no/meninger/Kunstalarm-7052981.html#xtor=RSS-3

 

[Artikkelen er oppdatert 27.10.2015]

Reklamer

Kommentarer er stengt.

Et WordPress.com-nettsted.

opp ↑

%d bloggere like this: