Nordisk i utlandet – en felles profil?

«De fem nordiske land – Danmark, Norge, Sverige, Finland og Island – kjennetegnes ved et demokratisk dypt forankret etos, sosial likhet, velferd, innovasjon og ren natur.»

Nordic branding, hva innebærer det for den enkelte kunstner i en verdenssammenheng?

 

https://i0.wp.com/upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/a/a7/Arnason-front.jpg

 

En felles nordisk profil

En spennende historie i seg selv, norden har flere interessante verdier å forene som plattform for en felles fremtid.

I et nylig utarbeidet kulturprogram for de 5 nasjoner, fronter man nå felles verdier, under en samstemt ideologisk overbygning.

En tankegang som kan komme vel med i et prodefensivt forsvar av felles verdier i en turbulent verden.

 

Levekår

Som medlemmer av de ulike land tilbys man alle av flotte nordiske verdier, men omfattes vi alle av dem?

Det er besnærende å tenke på at kunstnere som kanskje er den mest utsatte gruppen innen de nordiske velferdssytem, er den gruppen som er satt til å fronte velferdsverdiene gjennom nordiske kunst- og kultursamarbeid i utlandet, i kulturprogram som legger vekt på å fremheve eksplisitt det gode og rause ved nettopp velferden.

Mange representative kunstnere, har i følge boken Å leve av kunsten, utgitt på Manifest forlag (2017), har kun i marginal grad tilgang til velferdsgoder, da de tjener mindre enn ingenting på kunsten.

 

Kunst som diplomatisk faktor

Kunst- og kultur er uunværlig og spiller en viktig rolle i verdensdialogen.

Hvordan løser man da situasjonen for de norske og nordiske kunstnerne, hvordan snur man trenden, besørger bedrede levekår for kunstnerne, eller begrenser utenlandsrepresentasjonen?

Besørger man nok midler til de som reiser ut, og holder de øvrige hjemme under press under vanskelige levekår?

Med andre ord tvinger kunstenheten i økonomisk knestående, og beskylder deretter ledelsen for svak økonomistyring? Patetisk. Ute som internasjonalt prisvinnende, hjem for å bli behandlet særdeles uprofesjonelt. Situasjonen er uakseptabel.

Man må våge å se helheten, gi så det monner, til kunsten og kunstnerne, det kjennetegner et generøst samfunn basert på en velferdstankegang. Det skaper verdier verdt å fronte, lett å rose for den enkelte kunstner og kulturambassadør.

 

Evne til å abstrahere

Utenlandsrepresentantene for norsk kunstliv har ofte vært en eminent rekke enkeltindivid som evner å representere, samtidig som å levere kunst på høyt kunstnerisk nivå.

Det er mulig å holde en armlengdes avstand til egen økonomisk situasjon, og samtidig fronte felles verdier i en nordisk samfunnsmodell som er å foretrekke.

 

Faktum

Skuespillerforbundet uttaler nylig den 7.mai under et seminar holdt av Scenekunnskap Chat Noir, at populasjonen, mottakerne av de få nye ordningene som nylig initierte SKUDA for 20 utøvere, er for lav, til å kunne danne et solid grunnlag for å lese statistiske data, for hvorvidt levestandarden er økt, til det er mottakerne av ordningen for få.

Det samme hva Basisfinansieringen opprettet i 2007 fra dept. via Kulturrådet angår, som kun gis til 10 vilkårlige kunstenheter av rundt 35 kvalifiserte. Og, GI kan ikke fjernes uten at flere alternativ stilles til rådighet, som Ingvlld Holm så smukt sier det i sin innledning til seminaret. Parallelt skriker formelig feltet etter velferdsløsninger som fungerer.

Det paradoksale er at de institusjonspregede som ideelt sett hadde hatt mulighet til ansettelseforhold og forutsigbar lønn [det viser seg nå, oppsiktsvekkende nok, at de færreste basisfinansierte enheter anvender tariff, eller ansettelse som prinsipp], ikke alltid er de som er mest etterspurt utenlands rent kunstnerisk. Slik at utenlandspresentasjonen fortsatt må inkludere relativt fattige, men faglig emininente kunstnere.

Det betraktes som at Kulturrådet(s scenekunstseksjon) nå anvender for mye administrative ressurser på å søke å jobbe frem en større etterspørsel overfor basisfinansierte grupper, heller enn å legge til rette for prosjektenheter som ikke er omfavnet av basisordningen, men som allerede er etablert internasjonalt.

Den kursen må endres. Norsk kulturråds oppgave er ikke å kuratere, men å gjenkjenne kvalitet, og legge til rette for kunsten der den er.

 

Ny kurs

Det fordrer at rådet slik det er i dag, bør kunne fordele midlene mer presist. Ved at basisordningen videreføres, må Kulturrådet parallelt operere langt mer dynamisk og fleksibelt overfor de mer fristilte, ofte privat næringsdrivende prosjektsøkerne, som flere gjør det godt, og mange internasjonalt.

Det er en nødvendighet, at Kulturrådet anstrenger seg for å betjene også de fristilte prosjektkunstnerne, til å fortsette sin virksomhet i kontinuerlig praksis, slik at ikke bedriften revner og må bygges opp fra grunnen, fra prosjekt til prosjekt.

Kulturutredningen 2014 slår fast at den enkelte kunstners levekår ikke er bedret siden 2005. Det samme står å lese i boken Å leve av kunsten, utgitt på Manifest forlag i 2017.

Før neste runde hvor kunst vs flexicurity og nordiske velferdsmodeller frontes som felles utenlandspromotering er det viktig at velferden faktisk tilkommer alle de kunstnerne som dokumenterbart over tid gjennomfører internasjonale oppdrag på høyt nivå?

 

3-delt økonomi

Det er fristende å mene at den norske økonomien 3-delt, ikke 2-delt som det sies. Det er 1. oljen, 2. fastlands-Norge og 3. kunstnernes delvis prekariøse levekår.

Det er flott om de dyktige kunstnerne kan få rettmessig tilgang til goder, på samme måte som andre i samfunnet det er riktig å sammenligne med.

Gjerne før valget.

 

TBC

Litteratur:

https://kunstbevegelsen.wordpress.com/2013/03/04/kulturutredningen-2014-er-ankommet/

http://www.norden.org/en/about-nordic-co-operation/areas-of-co-operation/art-and-culture/about-nordic-co-operation-on-art-and-culture

http://en.wikipedia.org/wiki/Lady_of_the_mountain

http://www.aftenposten.no/familie-og-oppvekst/Slik-kommer-du-ut-av-pengeknipen-7196923.html#.UYuEciuAuds

http://www.nordiskamuseet.se/

http://www.civita.no/2012/10/11/den-nordiske-modellen-liberal-konservativ-sosialdemokratisk

Illustrasjon: Fjellkvinnen, opphavsrett: Arnason, Island

Reklamer

Kommentarer er stengt.

Et WordPress.com-nettsted.

opp ↑

%d bloggere like this: