Ad Notam: Kulturløft 3

Josefine Lyche i Stenersenmuseet

Innspill til regjeringens Kulturløft 3:

1. Mindre stiftelser innen kunst (og kultur) bør i likhet med små og mellomstore bedrifter fritas revisorplikt.

2. SKUDA bør gjøres til en almenn rett for profesjonelle scenekunstnere.

3. BASIS-finansieringen bør franchises til flere grupper, gjerne et 30-talls.

4. Prosjektstøtten i Kulturrådets scenekunstpott bør mangedobles ekvivalent med rekrutteringen til scenekunstfeltet.

5. Internasjonal satsning på ulike aktører innen scenekunst, fungerer i dag i forhold til de frie gruppene, i regi av DTS, i samspill med mer konservative institusjoner som det NTO representerer.

Reform av ordningen kan skje gjennom innspill, ikke ved opprettelse av en ny organisasjon bestemt av NTO-medlemmer som Carte Blanche, BIT, TAG og BBT. Det vil være å gi fra seg makt og økonomiske midler til institusjoner som allerede har store overføringer fra før til turnévirksomhet og gjestespill. Det er uaktuelt og meningsløst, siden internasjonaliseringen allerede fungerer vel.

6. Velferd for kunstnere i mellomfasen av de ulike arbeidsoppdrag, må flombelyses og pleies. Velferdstilbud og statsstipend til den enkelte kunstner må økes og ivaretaes. Slik skaper man nye arbeidsplasser.

7. Kunstnere er profesjonelle yrkesutøvere, IKKE frivillige, men profesjonelle, med profesjonell utdannelse! Også frilansutøvende er profesjonelle, statusen må heves, og sammenblandingen terminologimessig med såkalt frivillighet må fjernes.

Kunstnere er ikke amatører eller såkalt frivillige, men profesjonelle, det behøves en holdningskampanje. Sammenblandingen av ordbruken til Kulturløftet er på dette punkt uheldig for kunsten.

Kunstnere er per definisjon profesjonelle, det er et beskyttet yrke.

(Foto: Josefine Lyche, Untitled # 9, Stenersenmuseet, Oslo 2004, som gjengitt i Kunstkritikk)

Kommentarer er stengt.

Et WordPress.com-nettsted.

opp ↑

%d bloggere liker dette: