Basis-finansieringens pris

Lønner basisgruppene sine ansatte etter tariff?

Mandag 4. november vil Kulturforum gi de basisfinansierte gruppene rom til å redegjøre for sin avtale-praksis.
Hvem av de 10 basisgruppene følger veiledende tariffer? Evt. hvorfor/ hvorfor ikke?
Hver av de 10 basisgruppene mottar 12 mnok i driftsmidler over 4 års praksis, av scenekunstseksjonen i Norsk kulturråd, hvordan fordeles dette til lønn – er de medvirkende definert som ansatte, eller er de tilknyttet de ulike foretak som privat næringsdrivende?
Hvordan fordeles driftsmidlene til sosiale utgifter for de ansatte; så som feriepenger og arbeidsgiveravgift? Hva er gjennomsnitts skatteprosent for de medvirkende?
 
Mangfoldig inntekt
Er noen av kunstnerne i de basisfinansierte gruppene innehaver av Statens Kunstnerstipend i tillegg, som også forvaltes av Norsk kulturråd?
Er noen av kunstnerne tilknyttet flere basisgrupper parallelt, hvordan løses det økonomisk? 
 
Felles mal
Eksisterer det en felles mal når det kommer til drift av basisgruppe, fra Kulturrådets side?
Hvor mange 4-årsperioder på rad kan en basisgruppe motta basisfinansiering? Skal støtten gå på rundgang mellom de mange kvalifiserte søkerne, eller har de som først mottok støtten monopol på den, ved at ordningen ikke ekspanderes?
 
Rullerende basisinntekt
Hva med de flere profesjonelle frie gruppene/ enkeltkunstnerne som faller utenfor basisordningen – oppstår det et økonomisk klasseskille, eller en form for sosial dumping i statlig regi, ved at kunstnerisk likestilte kolleger ikke mottar de samme forutsigbare ramme-midlene som basisfinansieringen utgjør? 
Hvordan løser man denne situasjonen? Vil det opprettes 15 nye basisfinansieringstilbud, eller vil ordningen kunne tilbakeføres Prosjektsøknads-potten?
Vil prosjektstøtte-ordningen utvides dithen at man har langsiktighet og forutsigbarhet som mulighet, ved at man kan tilbys prosjektstøtte over flere år til flere prosjekt, i større grad?
 
Todeling i scenekunstseksjonen
Hvordan bidrar Kulturrådet til å løse kontinuitets- og forutsigbarhets-utfordringen overfor kvalifiserte søkere utenfor basis-drifts-ordningen, med hensyn til gjennomføring av prosjekter?
Har scenekunstseksjonen slik den er organisert i dag, kapasitet til å  genuint forvalte både de 10 basisgruppenes søknads- og betjeningssyklus, i tillegg til 100-vis av søkere til prosjektmidlene innen dans, teater, performance, festivaler, arrangører og barnekunst?
 
Supplerende fonds
Hvordan kan supplerende fonds bidra til å avlaste Kulturrådet? Vil det evt. kunne opprettes flere parallelle seksjoner innen Scenekunstseksjonen, hvor Basis-drift-seksjonen utgjør en, og Prosjektkunstnerne en annen?
Slik gis begge organiseringsformene like høy prioritet.
 
Ansatt eller personlig næringsdrivende
De profesjonelle scenekunstnerne som tvinges inn i prosjektmarkedet, ved ikke å motta basis-drifts-midler, er ofte privat næringsdrivende kunstnere, i form av personlig foretaks virksomhet, eller løsere organisasjonsformer.
Hvordan bidrar Kulturrådets scenekunstseksjon til langsiktig, kontinuerlig virksomhet for disse gruppene og enkeltkunstnerne, ved å tilby effektivitet og støtte, gjennom prosjektfinansiering, turnéer og gjestespill.
Har Kulturrådet kapasitet til å betjene disse dyktige kunstnerne slik scenekunstseksjonen er organisert i dag?
 
::::::::
Kulturforum 4.11.2013 vil fokusere på disse viktige spørsmålene: 
4. november, Kulturforum, Norsk Skuespillerforbund, kl. 18.00 http://www.scenekunst.no/pub/scenekunst/seminars/?aid=4215
 
 
 
Reklamer

Kommentarer er stengt.

Et WordPress.com-nettsted.

opp ↑

%d bloggere like this: