Norsk anti-pr?

Ironisering over ´kongolandsbyen´ er én vinkling å se det mye omtalte kommende kunstprosjektet fra, men sett utenfra vil initiativet kunne bære preg av arroganse, i en lang rekke underligheter fra den norske kanten den senere tiden.
Norsk gettofisering problematiseres riktignok, men også i dag 100 år senere eksisterer det nær kolonier av utlendighet i Norge, mer naturlig fremvokst sådanne.
Ved å sette forstørrelsesglasset på mekanismer i enkelte bydeler, eller mottak i Oslo, og rundt om, vil man kunne se en autentisk versjon ekte innflyttere. Men det fremstår kanhende som for realistisk til at det behager, som kuriøsitet?
Å iscenesette en landsby av dengang kalt ´primitive´, er kanhende morsomt på papiret, men ikke i realiteten, da Norge i løpet av de 100 år, har en større diversitet også mht problemmasse og utfordringer knyttet til innflytterskap, enn man i sin naivitet kunne forutse under Frognerparkens Verdensutstilling i sin tid.
Med sin den gang mer naive iver, fremstår heller forsøket nå som korttenkt og for noen nær ondskapsfullt, eller sårende, da sett i et perspektiv av et utenforskap. 
Det er for kort tilbake i tid, med x antall uløste utfordinger, til her å kunne påspandere seg et ironisk latterliggjørende distant grep.
Hvor mange fra KORO har egentlig innvandrerbakgrunn?
Bare et spørsmål. Av mange, desverre.
 
Litteratur:
http://www.dagbladet.no/2014/03/23/kultur/meninger/hovedkommentar/kunst/kongolandsbyen/32446487/
Leni Riefenstahl, Ein traum von Afrika: http://www.youtube.com/watch?v=MJdIM2rU_5o
Reklamer

Kommentarer er stengt.

Et WordPress.com-nettsted.

opp ↑

%d bloggere like this: