Når samtiden er ut

Periodisk kunst, rekurrent, transmigratorisk kunst, begrepene er mange, men det kontemporære som statisk tilstand i interlukket fluksus er selvsagt ut.
Samtidskunst er ingen permanent størrelse. En hypotese som den må kunne måles mot, ved hevdelsen av en kontinuerlig eksistensberettigelse.
Det metamodernistiske er, til en hvis grad en mulighet for viderebringelsen av det befestet etablert postmodernistiske som kategori og kunsttilværelse.
Som overgang til et nytt etterslep, eller til et nytt begrep, hvem vet.
Hva med atter å foreslå det post-digitale landskap, men det ville være å gå tilbake til en tilstand som allerede eksisterer parallelt med det begrensede, autonomt digitale.
Men, når samtiden er for lite attraktiv, med sine konflikter og naturforverrelser, er det jammen ditto problematisk, sett fra et naturvernende pasifistisk perspektiv, å anvende begrepet ´samtid´ som en spydspiss for sin kunst, for ikke å forveklse det hele med nostaligskhet, det søkes noe nytt, en opplyst fremtidskunst.
 
TBC
 

Kommentarer er stengt.

Et WordPress.com-nettsted.

opp ↑

%d bloggere like this: