Berlin chic ved Operaen

En kostelig affære

  PEER-GYNT_2014_Foto-Erik-Berg_11.jpg
Peer Gynt opera-premiære ved Den norske opera & ballett
::::::::
 
Nedtonet
I et nedtonet landskap, med rikholdig fremvoksende scenografiske og lysmessige finesser, vokser det et spennende Ibsensk scenario frem.
Gjenkjennelige karakterer i en annerledes, klang-tilpasset, kledelig norsk-språklig libretto med politisk undertone.
«Hva gjør at vi utrydder oss selv, egoisme, eller naturens undergang», synger Peer Gynt med ett vendt direkte overfor publikum mot slutten, i et av disse vakre øyeblikkene, i en forøvrig tilmålt kul, og overbevisende rolle-tolkning av Nils Harald Sødal, for anledningen med den uforglemmelige røde sportsbagen.
Scenen gir meg assosiasjoner til Mahlers Das Lied von der Erde, en personlig favoritt sist bivånt under Berlin Mahler-Zyklus, Staatskapelle Berlin, med sopran Michelle DeYoung og dirigent Daniel Barenboim i 2007.
 
Sval
Det gir mening å se dette verket som en siste av Ibsen-produksjonene før årets utgang, i dette festival-året. 
Denne produksjonen er nok den av årets Ibsen-industri det har vært knyttet mest spenning til i forkant, og som kan sies å være blant de mer bidragsytende mht nyskapende, og vel gjennomtenkte nyanseringer.
Det er en motstand i Jüri Reinvere og Sigrid Strøm Reibos kraft, som jeg finner interessant, en motstand mot det kommersielt overdådige, et grep som fungerer vel mot Peers svulmende livspraksis.
Scenen i badeomstendigheter er et eksempel på dette tilsøkt stivnede, holdt pompøse, men så krakelerte uttrykket, som tilstrebes og lykkes, ypperlig.
 
Behagelig lite pompøs
Det mest dramatiske ved produksjonen kan ha vært de foruroligene medieskriveriene i forkant.
Det tilføyer en stemning ved forventningen til forestillingen, men forstyrrer ikke produksjonens egen diskurs, det er befriende å akklamere, ved pause og slutt.
 
Innstendig
Verket insisterer – regissør Reibo og koreograf Oleg Glushov har nok tidvis å anspore hatt lettere bråttom, det sees i svingene, overlappingene, mellom scenene, her og der kan et vakum oppstå, som en følelse av hva gjør jeg her; en engel lister seg ut, en fordums ballerina vandrer noe ørkesløst omkring (det minnes om at som en som har sett en aldrende Maja Plisetskaja danse Svanens Død på Theatre Champs Elysee i sin tid stilles svært store krav til dansere i 80-års alderen). Peer går lett tiltaksløst gjennom scenografiens strenger tilsynelatende uten mål og mening.
Men det er også disse uferdige skissene som antyder muligheter, og potensiale for et etterhvert sikrere forløp, uten at det er til hinder for stykkets fremvekst av styrke, det hender at det er i det sårbart uferdige noe nytt kan oppstå, som her.
Det er en estetisk link mellom Peers berømmelige bag, og engelens usikre passasje, en litt Wim Wendersk stemning av håpløshet som diskurs.
Det ikke skråsikre som plattform. Det er et ydmykt utgangspunkt, som er til å fordra sett i perspektiv av en mer tradisjonell Ibsen-formidling.
 
Utenlands-potensiale
I kontakt med de gyldne øyeblikk, hvesses talentspeideren og kuratoren, utenlandsprodusenten i meg, jeg ser at produktet kan ha et marked i Berlin, Beijing og kanskje Milano.
Det norske publikum må vite sin besøkelsestid til dette verket i stadig progress, som seg hør og bør.
Det vakre med et verk som fremdeles er i utvikling, som det står beskrevet som på verkets hjemmeside, er at ensemble-innsatsen formelig vibrerer av en iver etter å lykkes, flere enkeltprestasjoner er formidable, det gjør inntrykk.
MONICA EMILIE HERSTAD
Resensjonen er ført i pennen etter forestillingen den 1.12.2014
 
Litteratur:
Medvirkende:
  • Musikk: Jüri Reinvere
  • Libretto: Jüri Reinvere, gjendiktet av Tor Tveite
  • Musikalsk ledelse: John Helmer Fiore
  • Regi: Sigrid Strøm Reibo
  • Scenografi og kostymer: Katrin Nottrodt
  • Koreografi: Oleg Glushkov
  • Lysdesign: Rainer Casper, etc.
  • Ensemble: Nils Harald Sødal, Marita Sølberg, David Hansen, Ingebjørg Kosmo, Kari Kleiven, Thor Inge Falch, Johannes Weisser, Ingeborg Barstad, etc.

Foto: Peer Gynt i Harald Sødals skikkelse, fotograf: Erik Berg, Den norske opera og ballett https://kunstbevegelsen.wordpress.com/2013/10/11/en-annen-menneskelighet/

Kommentarer er stengt.

Et WordPress.com-nettsted.

opp ↑

%d bloggere liker dette: