Dubbernes påvirkning

SPRÅK SOM ESTETISK FAKTOR

Når tevestemmene, dubbernes uskolerte leseforflatning og disneyaksenten brer seg, ved at barna ser tegnefilmer som erstatning for voksendialog og oppdragelse.

Særlig pikestemmen, som ikke åpner for norske vokaler, men man anvender en nasal pipestemme som preger dagligdialogen i parker og på gater. Hør, hør.

Eller, som diametral motpol, den fremmedgjort distanserte gutteprotagonist stemmen fra diverse tegnefilmer, mor, far sier at han ikke har tid til å spille ball med familien i parken i dag? Med høy, syngende røst, ut i samtale med en mer diskret, mumlende mor.

TV-stemmen som oppdragende faktor er for alvor etablert.

Er det en berikelse, eller trussel for det norske språket? Artig er det lell.

Men vakkert?

Reklamer

Kommentarer er stengt.

Et WordPress.com-nettsted.

opp ↑

%d bloggere like this: