Dans post det meste

Noe annet

  • En kritisk kommentar

::::::::

Konferensen i Stockholm ved MDT høst 2015, som diskuterer dans i et historisk perspektiv fra 60-tallet til nå, under en snarere post dance -aktig bølge, går snart av stabelen.

(Carte Blanche´s Hooman Sharifi er et norsk bidrag til panelet.)

Post det meste

Spørsmålet er, når dans ikke lenger er dans, da er det noe annet, eller toucher det bare ytterkanten av fagfeltet for så å vende tilbake, i dialektisk skift?

På den annen ytterkant finner man at deler av et fagmiljøs samlede repertoir inneholder helt ute og avlegse forestillinger langt på vei uten relevans, uten snev av innovasjon eller tegn til fornyelse, som likevel turnerer på flere regionale såkalte samtids-scener.

Søker denne konferensen å finne en slags teoretisk orden i et praktisk, nærmere stil-kaos?

Takk, det er en begynnelse.

[Cha]

Konferensen med tittelen Post Dance mer enn antyder, at dans som den har vært, er litt ut.. -vannet, blant annet grunnet tv og sosiale mediers videofiserte fremstilling av det egentlig nokså privat-intime uttrykket dans bunner ut fra, i form av det kroppslige.

Det glamourifisert kommersielle har langt på vei ødelagt det kule ved diskursen, og konnotasjonene til ´dans´som begrep, har en tendes til å fremstå som tekki og nærmest flaut.

Hipsterne i dag befinner seg gjerne oftere innen litteratur- , film-, billedkunst, og musikk-feltet, eller i sammenhengen mellom disse mediene, mens kropp på scene får uheldige tillegg som relaterer seg til flaue program som reality-dansen har forårsaket, cha etc.

Aktivistisk

Siden 60-tallet har dansen stått i opprør mot denne kommersialisering ved blant annet å la utøverne stå nakne på gaten, nærmest stille, i sakte bevegelse.

Det kan synes i flere nåtidge verk som om denne trenden er på vei tilbake, uten at det i seg selv vitner om evne til nytenkning, men er egnet til å stimulere et velbehag for kunstens potensiale som motstand.

Koherens

Det som nå er faren er at dans som sådan bare er akseptert i det det ikke lenger er dansen, men distansen til den, som presenteres, og slik overflødiggjøres som kunstsjanger.

Det man her må søke og finne er forholdet mellom dans og kunst som formula som koherent, og kultivere de bestanddeler som fremmer det kunstfaglig funderte.

Da implisitt ikke bare det mentale, men også det avansert fysisk intellektuelle i uttrykket?

 

 

Litteratur:

http://mdtsthlm.se/artists/conference-postdance/

Kommentarer er stengt.

Et WordPress.com-nettsted.

opp ↑

%d bloggere like this: