Frilanskunstnere foren eder

Om å leve for men ikke av kunsten som profesjonell

Frilans- og prosjektkunstnere har det alle på samme måte, foren eder.

Ikke bare billedkunsten, men frilanserne, de såkalt selvstendig næringsdrivende kunstnere har ofte opparbeidet seg elendige kår, generelt sett. Hvor var fagbevegelsen da frilanserne behøvde dem?

De eneste som har rettigheter innen kunsten, selv de fagorganiserte, er de som er fast ansatte i administrasjonen i fagforeningene, samt ansatte på museum, ved opera, ballett, i undervisnings-sammenheng, men ikke frilans kunstnerne..

Hverken dansere, musikere, billedkunstnere eller andre profesjonelle med egen næring, har vært et satsningsområde som det er gitt gehør.

Frilans kunstnere kan ansees som å være en del av det fremvoksende prekariatet.

«Selv noen av de mest suksessrike kunstnerne i Norge, noen av dem jeg skulle ønske jeg var, noen av dem som stiller ut på samtidsmuseet, som det blir skrevet om i Kunstforum og Numer, selv de klarer ikke å leve av kunsten.»

Sitat: Billedkunstner N. Askeland i Dagbladet

Reklamer

Kommentarer er stengt.

Et WordPress.com-nettsted.

opp ↑

%d bloggere like this: