«The most good you can do – how effective altruism is changing ideas about living ethically»

-Peter Singer

http://www.bistandsaktuelt.no/nyheter/2015/fremtidens-givere/

http://www.msn.com/nb-no/okonomi/virksomhet/mistet-viktige-data-%E2%80%93-g%C3%A5r-til-sak-mot-lefdal/ar-BBlQB4u?ocid=mailsignoutmd

Politisk modelisme

Internasjonale supermodelller som fronter politiske agendaer, er mer og mer vanlig, men byråene og kontrakten hindrer dem i alle fall å mene noe om visse sensitive tema, for at ikke varer og kunder de promoterer skal bli skadelidende, eller publikum skal føle seg støtt.

Hvor intetsigende eller spennende er det egentlig å vite hva det tomme ansiktet på bæreren av Burberry-vesken mener om ditt og datt?

I følge NY-times-artikkelen vedlagt er det kunder og kjøpere der ute som ikke lenger kjøper et produkt, uten å vite hva modellen stemmer.

Designer-integritet

Når modell-karrieren er over, er det likefullt spennende å vite hva vedkommende mener politisk da? Med andre ord, er det produktet, f.eks en Hermes-veske som gis legitimitet via et politisk bakteppe, eller modellen? Det er ikke uvanlig at supermodeller utpeker seg som smarte, men det kan likefullt være relevant å stille spørsmål ved om modellen egentlig vet hva…

Markeds-økonomi vs planøkonomi

Her er siste rapport fra Hollywood-inntektene, som setter i perspektiv og langt på vei forklarer hvorfor Norge med sitt begrensede (innenlands-) marked for film, scene- og annen kunst, fremdeles drives på planøkonomiens prinsipper, gjennom omfattende statsstøtte.

Uten den ville mange norske kunstnere ikke synes i hverken et nasjonalt eller internasjonalt landskap, simpelthen.

Enkelte fagområder i et land driftes alltid gjennom planøkonomi, uansett styring, i følge Kjartan Fløgstads nyere litteratur, han henviste til militæret, men det dreier seg også langt på vei om kulturlivet og -arven.

Litteratur:

http://www.vanityfair.com/hollywood/2015/08/jennifer-lawrence-highest-paid-actress-in-the-world?mbid=nl_0820_Daily&CNDID=17676289&spMailingID=8003228&spUserID=NTMwMjA5NTQzOTgS1&spJobID=742503982&spReportId=NzQyNTAzOTgyS0

Fra Kunstbevegelsens tekst-arkiv, lar man denne uke Monica Emilie Herstads tekst fra Fjords 2001 komme frem:

Library 7/ 2001:

Non fake as a geocultural dimension ..

Pop theater and new tendencies within performing art.

A conversation between Associate Professor Knut Ove Arntzen (A), at the
Faculty of Theater Science at the University of Bergen, and Monica Emilie
Herstad (H)

::::::::

A: Post mainstream as a geocultural dimension for art and theater means
taking a circular perspective instead of an axial perspective, the kind of
modern thinking that assumes that everything should happen in New York and
Berlin or other such cultural centers.

H: Is pop community theater then, processing the audience’s need for a new
understanding of spatiality, which can be described as the difference
between earlier and newer theatrical tendencies?

A: Through new means of communication and the acknowledgement of margins,
creative forces have moved to a more non-institutional…

Provinsens avgrensning

I Danmark meldes det med skiælven og bæven, at 3900 statlige arbeidsplasser flyttes til provinsen..

Hver tiende offentlige arbeidsplass i hovedstadområdet flyttes innen 2017.

Svalbard?

I likhet med at Norsk kulturråd nå flyttes ut i distriktene, som det heter seg fra ministeren nå i august.

Se vedlagte artikler.

For å demokratisere og spre makt og kunnskap.

Litteratur:

http://politiken.dk/oekonomi/arbejdsmarked/ECE2865600/regeringen-3900-arbejdspladser-flytter-til-38-byer/

http://www.aftenposten.no/kultur/Vil-flytte-Kulturradets-oppgaver-ut-i-distriktene-8123525.html

Om å leve for men ikke av kunsten som profesjonell

Frilans- og prosjektkunstnere har det alle på samme måte, foren eder.

Ikke bare billedkunsten, men frilanserne, de såkalt selvstendig næringsdrivende kunstnere har ofte opparbeidet seg elendige kår, generelt sett. Hvor var fagbevegelsen da frilanserne behøvde dem? De eneste som har rettigheter innen kunsten, selv de fagorganiserte, er de som er fast ansatte på museum, opera, ballett, i undervisnings-sammenheng, men ikke frilans kunstnerne.. Hverken dansere, musikere, billedkunstnere eller andre profesjonelle med egen næring, har vært et satsningsområde som det er gitt gehør.

«Selv noen av de mest suksessrike kunstnerne i Norge, noen av dem jeg skulle ønske jeg var, noen av dem som stiller ut på samtidsmuseet, som det blir skrevet om i Kunstforum og Numer, selv de klarer ikke å leve av kunsten.»

Sitat: Billedkunstner N. Askeland i Dagbladet

• http://www.dagbladet.no/2015/10/06/kultur/debatt/meninger/kronikk/arbeidsliv/41357589/