En sær inngang til samtiden

Årets festspillprogram, Festspillene i Bergen

Å skulle åpne med Philip Glass, er nær sagt en overraskelse, men forsåvidt «tidsriktig», i et slikt perspektiv at det er viktig å la folk flest riktig å bli bevisst på en siden 60-70-tallet sterkt trendsettende – Kunstbevegelsen velger å kalle ham samtidskomponist, siden gjennombruddet, nær 80 som han nå er, det er relevant, for de helt nye.

 

Innflytelse

Det er jo forsåvidt på sin plass å invitere sterke innflytelser mens de ennå er i aktivitet, slik at de unge får tegne sine tråder i forhenværende og fremtidsskuende perspektiv. Deler av musikkprogrammet er spekket med verk komponert av kunstnere som levde for hundrevis av år siden, det er også fint, men man behøver både det klassiske, det nyskapende og det siste århundres innflytelser i den grad det er mulig, og her er det lagt til rette for det.

 

Hollywood

Australske Nicole Kidmann vant i sin tid en Oscar for sin hovedrolle i The Hours, gjerne har film-musikken av Glass hatt en betydningsfull understøttende rolle her.

75th Annual Academy Awards
HOLLYWOOD – Winner for Best Actress for ‘The Hours,’ Nicole Kidman poses during the 75th Annual Academy Awards  March 23, 2003 (Photo by Robert Mora/Getty Images)

 

Til kveldens festspillåpning i Grieghallen har festspillene valgt Glass sin film Powaqqatsi, et samarbeid med filmatisøren Godfrey Reggio – og presentert i samselskap av selveste Francis Ford Coppola og George Lucas.

Filmen tematiserer ulike former for overlevelse, hvor Glass selv er på scenen med orkester og akkompagnerer filmen. Glass besøkte FIB sist i 2010, da han fremførte sin musikk til filmverket av samme duo «Koyaanisqatsi», live med sitt eget ensemble og Bergen Filharmoniske Orkester. Denne gangen er han på plass som selve hovedattraksjonen ved festivalåpningen onsdag i Grieghallen med musikken til andre del av sin trilogi, og vil i tillegg gjøre en egen konsert med sitt Philip Glass Ensemble, fredag.

 

Festival-komponist

Når det er sagt, som festivaldirektør er det kanskje naturlig å velge et utenlands-komponist-fokus som tema én festival – som nå i år kan Glass ansees å være årets festival-komponist, gitt et utvidet fokus. Men mer enn å kjøre samme komponist opp markant over flere festivaler, i konkurransen mellom så mange av verdens ulike komponister: I tilfelle det planlegges å programmere også den 3. delen av verket en annen gang, er det kanskje bedre å vie en komponist et solid fokus én gang for alle,  med flere verk under ett, for spesielt interesserte, som en mini-festival i festivalen? Det kan virke mer oversiktlig.

 

Amerikansk minimalisme

Den amerikanske minimalismen går igjen i Camille Norments verk som spilles på Østre, det er fristende å nevne at hun er gift med den anerkjente opprinnelig NY-basert norske billedkunstneren Knut Åsdam, men det er litt faux pas, da hun med tiden har utviklet en egen karriere. Hun representerte i fjor Norge under Venezia-biennalen.

I tillegg til den iransk-amerikanske cembalisten Mahan Esfahanis opptreden, blant annet, kan dette tyde at det er å anspore et større fokus på amerikansk kunst denne gang?

 

Internasjonal vs lokal

Da ved siden av svenske Dramatens Dødsdansen, av «svenskenes Ibsen», Strindberg, som vises på DNS, ledet an av selveste Lena Endre med følge. Ja forresten, intet Ibsen i år?

Og et større internasjonalt og lokalt program, selvsagt.

Programmet, rent grafisk ligner fjorårets, ser man et apparat på sparebluss?

I går var kulturministeren i Bergen for å la seg avbilde med Fargespills barn og voksne, klar for Festspillåpningens dag i dag, med statsminister, dronning og ordfører på plass.

Voilà.

 

Litteratur: 

http://www.fib.no/

http://www.bt.no/kultur/Komponerer-til-sin-egen-80-ars-dag-pa-hotellrommet-i-Bergen-3601019.html

http://www.bt.no/kultur/Komponerer-til-sin-egen-80-ars-dag-pa-hotellrommet-i-Bergen-3601019.html

Eksempel på film-musikk av Philip Glass:

Reklamer

Kommentarer er stengt.

Et WordPress.com-nettsted.

opp ↑

%d bloggere like this: