Praksisnær forskning

Realkompetanse innen de erfaringsbasert praktiske kunstfagene, eller kompetent teoretisk akademisk forskning?

////////

Kan det las eg gjøre med en kombinasjon, det ene behøver ikke utelukke det andre, mener Kunstbevegelsen. Det er viktig å kunne skille mellom grunnforskning og anvendt forskning, et annet skille går mellom forskning og utviklingsarbeid, der utviklings-arbeid kan være systematisk virksomhet som bruker kunnskap fra (kvalitativ) forskning og praktisk kunstnerisk erfaring, helst med en kontaktflate i berøring med høyeste profesjonelle nivå internasjonalt.

::::::::

MfO på banen:

«Universiteter og høgskoler må ansatte søkere som først og fremst har bred yrkeserfaring. Det kan ikke være slik at kandidater med phd-grad alltid foretrekkes foran «praktikere». For sterk akademisering av profesjonsstudiene gjennom ensidige og strenge akademiske krav ved ansettelser vil også være uheldig.»

(…)

«I en utredning for Norgesnettrådet 2001 skrev sosiologen Berit Hyllseth at det kanskje viktigste argumentet for forskningsbasert undervisning er at det virker kvalitetsfremmende på undervisningen.

Dette er nøye knyttet til lærerens kvalifikasjoner og til forestillingen om at forskningskompetente lærere som selv er aktive innen forskning, også er de beste lærerne.

Aktive forskere forutsettes å være oppdatert innen sine fag, og for studentene er det motiverende å bli kjent med forskningen og forskere.»

Litteratur: 

http://frifagbevegelse.no/bloggen/undervisning-basert-pa-bade-forskning-og-utvikling-6.185.376336.35984004d8

Kommentarer er stengt.

Et WordPress.com-nettsted.

opp ↑

%d bloggere like this: