Seminar om kunstens kår i et langtids-perspektiv

Bergen Proscen, samt Nasjonalt kompetanse-senter for dans region vest, i samarbeid med Proda, arrangerer det de kaller et Slipp-seminar, med Corner-teatrets sommer-evenement som vertskap.

////////

 

image

Cornerteaterets Sommerfest var vertskap for arrangementet.

 

Monica Herstad´s paper at Competence center for dance, PROSCEN, SLIPP Conference, Cornerteateret 16.6.16

Monica Herstad er invitert til å holde et foredrag om: «Dansen og fremtiden», hvor hun diskuterer fonds-støttet statlig initiert kunst, sett i et gitt ´En fremtid uten olje?´-perspektiv. En oppgave som bearbeides som en del av et NOMADS/ Nordic Master teori-studie innen Dance Research. Dette i beste mening, for at kunst-sektoren skal være godt nok forberedt på fremtidens utfordringer, med de klimatiske skift som inntrer i vår tid.

 

image.jpeg

Innlegg fra Folkets Festspill

 ////////

SOMMER-SLIPP

Som åpning for Corner-teaterets årlige sommerfest, arrangerte PROSCEN og Nasjonalt kompetansesenter for dans region vest i samarbeid med PRODA, til det de kaller et SLIPP-seminar, til fullsatt sal.

Programmet var fylt av diverse innslag om kunstnerisk regionale og EØS-prosjekt, og et foredrag om dansens fremtid, sett i et gitt ´En fremtid uten olje?`-perspektiv .

Her inviterer PROSCEN til å sette noen av spørsmålene om kunsten og fremtiden, på spissen.

 

Relevans

I vår tid, når bevisstheten om omdannelsen av et olje-basert samfunn har begynt å innta kulturlivet. Utfordrende nok, da man som kunstner skal leve av kunsten i et evig perspektiv fremover.

Det er ingen hemmelighet at offshore-økonomien har vært gunstig for landets kunst-sektor.

Har kunstlivet utarbeidet en alternativ strategi, for hvordan å klare seg uten en sterk statlig finansiering? Dette diskuteres i dette foredraget.

 

IMG_3743

I institusjonene dominerer pensjonsdebatten, mens hele det kunstneriske frilansfeltet som knapt tør vie pensjonsavtaler en tanke, grunnet manglende faste inntekter (fast lønn er også inngangsbilletten til boliglån og velferd), ender garantert som minste-pensjonister.

Er det all-right? Hvilke endringer kan forventes fremover med hensyn til dette?

 

Kunstens nytteverdi i samfunnet

En studieplass ved et vanlig universitet koster under kr. 200 000 per hode. En kunstutdannelse opp mot millionen.

Er det greit, eller samfunnsøkonomisk tjenlig, at grunnet et stadig økende antall nyrekrutterte til feltet, uten at investering i det kunstneriske arbeidsmarkedet øker tilsvarende, ender flere kunstnere opp som helt eller delvis arbeidsledige?

Hvordan løser vi disse utfordringene i fellesskap?

 

IMG_3743 (1)

 

Garantert minstelønn i en yrkesaktiv kvalitativ periode

Monica Herstad foreslår i sitt innlegg at det opprettes en garantert minstelønn for alle kunstnere i en yrkesaktiv kvalitativ periode, et statlig initiativ gitt med bakgrunn i kunstnerens minimum BA innen kunstnerisk kompetanse, og/ eller 5 års profesjonell arbeidserfaring (med referanse til tidligere krav for NODA-medlemskap), og via dokumentasjon av kunstneriske oppdrag.

Hun mener det er en trend at for mye tid av en kunstnerkarriere ofte går til å holde økonomien over et eksistens-nivå, og påpeker at samfunnet da får mindre nytte av den gode kunstutdannelsen man har investert i.

IMG_3744

 

Kunstens livssyklus

Herstad minner videre om at kunstnere utdannet fra helt tilbake til 1960, fremdeles er virksomme i feltet, og at frilanskunstnere er å anse som en evig gründer.

Det vil si at en prosjektkunstner starter opp et nytt prosjekt gjennomsnittlig 3 ganger per år et helt karriereliv, slik er alle kunstnere å anse som likestilte, nyutdannede som mer etablerte.

I dette perspektivet er det relevant å påpeke at en minstelønn dermed kan dreie seg om en hel karrieresyklus, et helt karriereliv opp mot nå fylte 72, som er den nye pensjonsalderen, i det frie feltet?

Det kan selvsagt være en utfordring, for et land som står foran utfordringer på inntektssiden når det dreier seg om olje-inntekter.

Hvordan løse disse utfordringene?

 

Med omdannelsen som utgangspunkt 

Hun understreker viktigheten av kunstsektorens videre betydning i den store omdannelsen som samfunnet nå står overfor, og avrunder med dette som en av flere begrunnelser, for hvorfor det nå også fremover er viktig å investere i og ta vare på kunsten og kunstnerne, som gjør seg mer relevant enn noen gang.

Her følger Monica Herstads innlegg: Dance and future in Norway

 

Sitat fra diskusjoner blant tilhørerne underveis i seminaret:

«-Retorikken er at å være frilans kunstner er selvvalgt, det er «frivillig» – men man ble oppfordret til på høgskolen, og videre ved å bli valgt på audition til ulike oppdrag, at å være frilans er en del av en dansekunstners karrierevei, som profesjonell status, det må ikke forveksles med veldedighet, sier en.

-Men å kalle noe for frivillig kan man da si om samtlige arbeidssektorer, repliserer en annen av tilhørerne.

-Å avfeie en sammensatt frilans kunstnertilværelse med at den er selvvalgt og dermed frivillig, i betydningen hjelpeløs, er å undergrave et helt fagfelt, en hel yrkesgruppe, det holder ikke.»

 

Litteratur:

http://www.manifest.no/a_leve_av_kunsten

Kveldens hoved-innlegg: Dance and future in Norway

https://www.facebook.com/events/1736606179945455/permalink/1744138762525530

http://cornerteateret.no/cornerteaterets-sommerfest-2016/#sthash.94x9DQBA.dpbs

http://bergen-dansesenter.no/profesjonell-dansekunst/dansekunstnermote/

Utdrag fra forskningsprosjektet: omdannelse-i-dansesektoren-i-et-post-petroleum-perspektiv

 

 

 

 

 

Reklamer

Kommentarer er stengt.

Et WordPress.com-nettsted.

opp ↑

%d bloggere like this: