Ujevn kuratering

Ujevn kuratering av Ibsenfestivalens hovedprogram

Det enorme spriket mellom forestillingenes kvalitet og innhold, gjør at man som det i festivalens åpningsforestilling hentydes om – noe som at «Norge må være det eneste land i Europa hvor det anvendes terningkast i medieredaksjoner overfor kulturlivet»,  nettopp muliggjør terningskast som et tenkelig redskap, for første gang.

Åpningsforestillingen via det greske til det italienske, after-talks og dernest gårsdagens lesning, og ikke minst kritikersamtalene som foregår innbyrdes i fagmiljøet, innbyr nettopp til parallelt å se for seg terningkastene formelig autonomt trille, på samme måte som kurateringen virker, mer eller mindre tilfeldig. Har de ikke engang sett forestillingene på forhånd, hviskes det om kurateringen.

Det er knapt en rød tråd gjennom det hele, hverken politisk eller kunstnerisk, hele festivalen virker stemoderlig behandlet, og i går ble dørene lukket på Torshovteatret før forestillingen begynte, med flere publikum og kritikere stående utenfor og vente på å komme inn. Har de ikke sett seg råd til dørvakt på festivalen?

Det virker igjen haltende og venstrehåndsmessig utført, rent logistisk, til forskjell fra tidligere.

Kunstbevegelsen kommer med mer.

17.9.2016.

::::::::

 

Fortsettelse:

18.9.2016:

Energisk Dramaten

Etter å ha sett den svenske variasjonen av Hedda, har festivalen tatt seg noget opp, et samarbeidsprosjekt mellom Nationaltheatret og Dramaten med premiere under Bergmanfestivalen 31.8 i år.

Forestillingen har mottatt blandede kritikker i Sverige, men Kunstbevegelsen mener den står seg til nær sagt terningkast.. eller, nei, vi begynner ikke med terningkast enda, men Electra Hallman gjør en frisk innsats, i en nær agressiv fortolkning av en av våre kjære naturalistisk litterære skikkelser, i et Stubø-minimalistisk univers, til regi av Strindberg-forskeren Anna Petterson for det svenske nasjonalteateret Dramaten.

Ved å formelig plastre coveret på Dramatens høstprogram som sådan med et nydelig og mangetydig Hedda-portrett av Sören Vilks, signaliserer Sverige at man søker å gjøre Ibsen til et nordisk prosjekt, med Stockholm som et kultur-sentrum, kan det være nærliggende å mene.

Malersalen med sine knappe 5o seter, var selvsagt utsolgt, forestillingen kunne med fordel vært vist for et større publikum.

At Hedda her spiller mot fiksjonen i form av filmatiserte menn, gjør at den ungdommelige Electra kan turnere i mange år med forestillingen, og bare bytte ut videobildene etter hvert som den feilaktige fremstillingen av den norske skuespiller-mannen her etablert ved Nationaltheatret, som var han forstenet i en 100-år gammel teater-tradisjon – vs innovatøren i form av kvalitetene som Hedda-skikkelsen her gis; forfriskende og innovativ, med videobildet og narrativen i sine hender, korrigeres noe.

 

Forskning

Slik premiereforestillingen fremstår som interessant – selvsagt ikke fordi den involverer flere stykker av Ibsen parallelt, forøvrig et regigrep som i norske og deretter internasjonale kretser har florert i mange år allerede, et regigrep som allerede er anerkjent, akademisert, og internasjonalisert ved at det er turnert og er tildelt priser og holdt foredrag om emnet i internasjonal sammenheng, siden tidlig totusentall.

Nei, premierestykket om vildanden og folkefienden er et stykke med en interessant politisk appell, hvor det hevdes at man oljemessig ikke tar tilstrekkelig miljøhensyn, interessant nok ikledd nettopp et islandsk perspektiv, men dertil formidlingsgrep og regi understøttet av mer flåsete -pop og -undertøy-innslag, som desverre da virker mer støyende enn underholdende.

Til tross for at Hedvig og Folkefienden holder standarden i hevd som protagonister ved National, Hedvig i et fysisk scenespråk tydelig inspirert av Winge Müller, dog med en Stavanger-aksent så bred at folk flest nødig kan forstå den, som en Ibsen-venninne blant publikum så presist tilføyer, noe som er synd da et norsk nasjonalteater stadig anmodes om å kunne fungere som et lavterskel-tilbud for folk flest.

Der, kan man si at Dramatens Gabler til motsetning nok leverer for de få, etablert i et post-aristokratisk scenario, men situert i overklassen  – også som dagens kontekst, som den er.

Fortsettelse vil følge.

 

19.9.2016

Vakkert fra Hamburg

tbc

 

 

Litteratur:

Kunstbevegelsen ønsker av ordens hensyn å tilføye at vår skribent har «triple hatter» på i denne Ibsen-sammenheng, ved at koreograf og regissør Monica Herstad som forsker på litteratur vs bevegelse med Ibsen som spesialfelt, til årets festival har koreografert og iscenesatt for en av Ibsensfestivalen 2016´s samarbeidspartnere, Deichmanske Grünerløkka, i hennes oppsetning Compose yourself – It may happen in beauty, inspirert av nettopp Hedda Gabler og andre av Ibsens kvinneskikkelser. Monica Herstad turnerer internasjonalt med sine Ibsen-inspirerte produksjoner, og vinner en rekke priser for sine arbeider siden 2006:

https://www.deichman.no/arrangement/herstay-performance-compose-yourself-it-may-happen-in-beauty

Click to access norwegian-performance-in-timeout-mumbai.pdf

http://www.dramaten.se/Repertoar/Hedda-Gabler/

Kommentarer er stengt.

Et WordPress.com-nettsted.

opp ↑

%d bloggere like this: