Et steg til siden?

Dansen sett fra et marginalt ståsted?

Danseinformasjonen med tekstantologi om dansen i Norge de siste 20 år, sett fra en marginal synsvinkel.

En oppramsing av dans de siste 20 år, ville selvsagt inkludere:

Jo Strømgren

Ingunn Bjørnsgaard

Monica Emilie Herstad

Eva Cecilie Richardsen

Ina Christel Johannesen

Henie Røsdal Alvdal

Mette Edvardsen

Mia Habib

Hooman Sharifi

Ingri Fiksdal

Ludvig Daae

Alan Lucien Øien

m.fl.

 

Nærhistorie

I en nærhistorisk oversiktsbok ville det være naturlig å finne rom også for å nevne enkelte mer eller mindre «one time wonders», kunstnere med inflytelse/ trendsettende verk, men kanskje bare 1 – 2 forestillinger i hele sin karriere.

Som ovenfor er noen av de nevnt, som har markert seg med flere kvalitetsforestillinger over tid, som det ikke burde være mulig å la være å nevne i en 20 års historisk sammenheng, i en oversikt satt i scene av Danseinformasjonen selv.

Noe annet ville kunne tolkes som et forsøk på revisjonisme, ved å lese en nærhistorisk bok av betydning er man sikker på at samtlige av disse er nevnt, selvsagt.

 

Perifert

Andre som kan nevnes er Karen Foss, og x antall solister og ensembler, Øyvind Jørgensen, og hele jazzsegmentet, Operaballetten, etc.

Nå er det slik at det er nyere tekst om dans som her i den nye boken settes i høysetet, ikke kritikker, da de færreste av skribentene representert hverken har vært kritikere eller dansere av signifikant virke de siste 20 år, sett fra et mainstream perspektiv.

Tekstene vil ut fra forhåndsomtalen å bedømme i stedet antas å presentere funderinger om dans, i et tilbakeskuende perspektiv. Etter skribentenes virkeområde å tolke vil det dreie seg om å innta dansen fra et heller marginalt ståsted, så snevert at utvalget av dansefeltet som det har vært de siste 20 år, desverre kanskje begrenses til det minimale, det ville være synd. Boken er tross alt finansiert og initiert av det offisielle, og ideelt sett nøytrale Danseinformasjonen.

 

En tekstantologi fra et marginalt ståsted

Det er viktig å presisere at det i en bok som kaller seg Bevegelser – Dans i Norge gjennom 20 år, til forveksling fra – som tittelen insinuerer, nemlig det å være en faktaorientert nærhistorisk lesning, i stedet – kan det virke som her, desverre ikke er en bok som skriver om det samtidige dansefeltet opp gjennom de to siste tiårene som sådan, men i stedet – som skrivende velger man her å innta en marginal posisjon som utgangspunkt, som norm, det virker aparte, og irrelevant, i en nasjonal historie-narrativ sammenheng.

Det kan være interessant i seg selv, som fenomen, riktignok for de få, men da burde også tittelen vært mindre megaloman, og i stedet hjulpet boken som den har blitt, med å hete noe som:

«Et steg til siden – en tekstantologi om bevegelser i dansefeltet de senere år»

Eller?

Det gjenstår å lese boken.

Av ordens hensyn, redaktøren er hentet fra Danseinformasjonens egen administrasjon, og det er dermed å forvente at boken er nøytral, og at den dekker  det meste av dansefeltet, med henspill på tittelen som den er annonsert å skulle lanseres med i desember. Ine Therese Berg/ Sigrid Svendal ved DI er ansvarlige. Ingen av disse var tilstede som nestorer innen norsk dans på hverken 80 eller nittitall, Berg kom først inn som nyutdannet ved sekelskiftet, og Svendal fullførte først nylig sin doktorgrad. Det er absolutt andre med bedre oversikt tilbake til 70-tallet som kunne forfattet denne boken på en mer troverdig måte.

 

Utvalg

Det er fristende å spørre, om man ikke har nevnt de ovenfor stående kunstnerne som listet opp i starten av denne artikkelen, hvem har man satset tekstlig på da?

I så fall må det kompenseres med videre bokverk, som var dette en serie, med et dog noe underlig utgangspunkt.

Noe annet virker useriøst fra et nasjonalt ståsted.

Litteratur:

http://danseinfo.no/nyheter/3822-boklansering-bevegelser-norsk-dansekunst-i-20-ar

 

 

 

 

 

 

 

 

Reklamer

Kommentarer er stengt.

Et WordPress.com-nettsted.

opp ↑

%d bloggere like this: