Garantiinntekt som seniorstipend?

Et definisjonsspørsmål

Flere kunstnere har mottatt livslang, statlig garantiinntekt, men først i moden alder, flere først i nærmere 60 års-alder og senere, så som til Karen Foss, Ketil Skøien, eller et 5-årig arbeidsstipend rett før karriere-avslutning, som til Marit Anna Evanger, etc.

::::::::

Det var opprinnelig meningen at man med fast eller mangeårig kunstnerstipend skulle kalle det Garantiinntekt for å spe på karrierens økonomiske sikkerhet, som en økonomisk buffer i utfordrende tider.

Nå har SKUDA-midlenene imidlertid erstattet deler av Garanti-inntekt tankegangen, for enkelte frilans scenekunstnere, denne løsningen gir lønn mellom oppdragene, og erstatter arbeidsledighetstrygd for frilansere.

 

Seniorstipend eller supplerende lønns-tiltak

Spørsmålet er, når mangeårig statlig arbeidsstipend eller GI ikke tildeles underveis i karrieren, men i stedet gis såpass sent i en karriere, burde det ikke heller kalles ´Seniorstipendet´?

Dette da det ved å være GI-innehaver, ellers danner det seg et grunnlag for økonomisk feilaktig å mene at pensjonen er tuftet på en stabil inntekt gjennom hele karrieren, men når GI gis kun de siste 5-10 år før en karriere ebber ut, svekkes noe av grunnlaget for å kunne kalle det en karriere med stabil inntekts-situasjon.

GI fra starten av en karriere gis kun noen få kunstnere, det vil dermed være feil å kalle det GI dersom det kun gis som en siste pensjonsdannende «nødhjelp» eller som en erstatning for «Gullklokka», en erstatning for en belønning for lang og tro tjeneste innen kunsten, som inntektsbringende de få seneste årene av en karriere.

 

GI fra start og GI rett før avslutning burde ha ulike titler

I prinsippet burde teknisk sett alle profesjonelt virkende kunstnere motta GI som garanti for inntekt mellom frilans oppdrag, selvsagt ikke som erstatning for oppdrag, men tiden mellom oppdragene kan være økonomisk krevende, og kunne gi automatisk rett til GI?

Slik det nå er, fungerer GI for seniorer, mer som for kunstnere som ikke underveis i karrieren ble ansett som kvalifiserte «nok», for å motta den, hva er så bevilgnings-grunnlaget, at man har holdt ut som kunstner over tid?

Eller er det et uttrykk for at man ikke har beregnet nok midler til å gi samtlige profesjonelle kunstnere inntekt, enten via et arbeidsmarked, tiltak, eller stipend?

Det vil si, at man nå som senior kan få GI, som belønning for lang og tro tjeneste for kunsten, mer enn som en oppmuntrende sikkerhet underveis.

 

Ulike virkemidler

Både SKUDA-midler, GI og et evt. Senior-stipend er velkomne virkemidler, men det må ikke bli slik at man først får inntekt som de siste 5 årene innen man er pensjonist?

Det er selvsagt et viktig virkemiddel, men er det løsningen på kunstnernes utfordrende inntekts-situasjon?

 

 

 

Reklamer

Kommentarer er stengt.

Et WordPress.com-nettsted.

opp ↑

%d bloggere like this: