Penger, penger, penger

Dronning Sonjas Musikkkonkurranse ved Lars Halvar Flæten øker premie-beløpet.

Da han i 2014 utførte enkel rådgivning overfor frilans-segmentet innen scenekunst, rådga han en bestemt frigruppe å estimere salgspris for forestillingsvisninger til rundt kr. 150 000, eller mer, per opptreden.

I den forbindelse ble en rekke mulige fremtidige samarbeidspartnere, tilbudt forestilling for denne prisen.

Det ville for frigruppen tilsi en økning på 150%, sett i forhold til hva det norske markedet i frigruppe-segmentet nå er villig til å betale for en enkelt visning av en forestilling, som et gjestespill. Det pris-nivået Flæten refererer til, tilhører det mer kommersielle markedet, og et nittitallets scenekunstfelt, ikke nødvendigvis dagens praksis.

Det internasjonale markedet tilbyr for samme forestillings-utarbeidelse maks kr. 75 000, som sett i en mer sentral-østlig EU sammenheng, for et ensemble på 4-5, for nyutvikling og tilpasning av eksisterende forestillings-arbeide, inkludert reiser, honorar og diett. Som ved et eksempel, hvor kr. 75 000 tilsvarer i underkant kun 0.75% av samarbeidets totalbudsjett, renovering av bygg er mer lønnsomt enn frilans scenekunst, kulturarv er ivaretatt. Mens fondsmottaker-landets prosjektadministrasjon og regnskapstjenester honoreres normalt etter lokale tariff-takster i mottaker-landet, vil giverlandets kunstnere lønnes minimalt, på bekostning av det meste, i en slags overbærende giverlands-tilstand, vi er jo de rike, som nasjon, BNP-messig sett.

Ved internasjonale reiser og gjestespill utenfor EU, er ordningen slik at man belønnes med fondsmidler fra norsk side, og viser forestillingen kostnadsfritt i vertslandet, det vil si gratis, ved reise på turistvisum. En ordning UD er kjent med og praktiserer på de ulike kontinent.

I etterkant kan det virke som om frilansgruppen Flæten rådgav, faktisk tjener dette anbefalte beløpet per forestilling, hvilket ikke er riktig. Hans velmente råd på det tidspunktet innebar en estimering av kunstnerens reelle verdi, kunstneren og kunstens egenverdi.

Et i utgangspunktet velment råd fra hans side, «Du som er så flink», sa han.

«Dere kan lett tjene denne type sum, ved samtlige konserthus i Norge, sett i gang», var hans oppmuntrende råd, og sendte med en liste over landets kulturhus.

Realiteten er at ikke på noen måte har kultur-Norge noen gang betalt mer enn et minimum for denne type forestillinger, som kan minne mer om åpne installasjoner, man er da simpelthen overlatt til fonds-støtte, slik det er tradisjon for siden 60-tallet i Norge.

Frigruppen han rådgav, er opp gjennom tiden – siden 90-tallet, støttet av de ulike fonds, møtet med hans forretnings-filosofi var en oppvekker, men samtidig en tragedie, da den ikke er kompatibel med markeds-realitetene frigruppene tilhører. Gruppen uten fondsstøtte, tjener ingenting, og budsjettene går i minus for hver produksjon etter dette.

Det er godt å høre at han har øket premien til musikk-konkurransen han jobber for, det er kun slik en frilans kunstner kan forvente å tjene noe i dagens kunstklima, det er bra at han endelig har erkjent dette, som en gangbar økonomisk teori, tuftet på virkelighet.

Det er med visse forbehold, slik sett fint at han fremdeles jobber i det private konsert-segmentet, for i det mer utfordrende scenekunstfeltet egner hans rådgivning seg ikke.

Det hører med til historien at han i tillegg til å rådgi pris-messig, i formiddags-møte på stiftelsens kontor, uventet tilbød champagne og kalte kunstneren en liten due, fortalte at han ville kjøpe ny dobbeltseng, og invitere henne på besøk, noe som selvsagt ikke ble noe av. Hun måtte deretter gå ut bakveien, kjøkkeninngangen, da hun avslo det private ved tilbudet, i 2014.

Med de konsekvenser dette møtet med denne produsenten fikk, da hun avslo hans klamme tilbud. Med hensyn til at han i etterkant i tillegg aktivt har villet bidra til å ødelegge kunstnerens anseelse hos mektige bekjente innen media og etterretning, utenriks og kultur, som han i begynnelsen introduserte henne for ved ulike mottakelser hun på eget initiativ var invitert til. Tidligere av hans gymnas-kamerater, som han hadde i sitt nettverk, og andre.

Det er et under at man fortsatt har en karriere etter dette.

En konsertserie som tar utgangspunkt i Oslos første botaniske have ved Operaen, som nå har turnert siden 2012, er et av prosjektene man jobbet videre med siden 2014, da han ble orientert, tilsynelatende for velvillig å hjelpe til.

Med videre.

 

Litteratur:

http://www.ballade.no/sak/oker-premiebelopet-til-dronning-sonjas-internasjonale-musikkonkurranse/

 

 

 

 

Reklamer

Kommentarer er stengt.

Et WordPress.com-nettsted.

opp ↑

%d bloggere like this: