En fjorårets berettelse

Fra Stridsberg presentasjonen på Litteraturhuset i Oslo 23.januar 2019, 

Litteratur: https://dagens.klassekampen.no/2019-02-02/tung-tids-tale

En fin presentasjon som alle litteraturhus i Norge burde kunne representere?

Foreløpig er det kun Litteraturhuset i Oslo som vet sin besøkelsestid.

::::::::

Kunstbevegelsens artikkel som gjengitt fra desember 2018:  

Bestialske tendenser ført i pennen av svensk forfatter-elite

Etter nyttår venter en diskusjon i Norge, om den svenske Sarah Stridsbergs bok, som var en av fjorårets engasjerende fortellinger, om et marginalt virke, internasjonalt.

På Litteraturhuset i Oslo venter den 23.januar en redegjørelse fra forfatteren, gjennom Bokmagasinet, om hennes fortolkning av ´randsonen´ – som gjennom en personlig forståelse lenge har preget hennes forfatterskap.

Boken Kjærlighetens Antarktis intet untak, Stridsbergs tidvis bestialske fortellerstil gjengis utdragsvis som sådan via Litteraturhusets egne promosjon-sider, som følgende (fritt sitert):

«Nå kommer jeg til å kvele deg og så kommer du ikke til å kunne si noe mer.»

(…) Videre:

«I løpet av en sommer blir en kvinnekropp funnet stykkevis, partert, fordelt i kofferter og dumpet ulike steder. Hodet blir aldri funnet, men kvinnens fortelling fortsetter å utfolde seg også etter døden. Hun forteller om en alkoholisert mor, om en druknet lillebror, om en mann hun elsket, om da hun ble drept [hvilket avslører hvem som står bak].

Kvinnen, som var så fåmælt da hun levde, forteller nå historien om sitt liv, døden og de gjenværende.

Med romaner som Drømmefakultetet, Darling river og Beckomberga. Ode til min familie, har Sarah Stridsberg etablert seg som en av de store stemmene i nordisk samtidslitteratur.

I Kjærlighetens Antarktis, oversatt til norsk ved M. Aasprong, møter vi som så ofte hos Stridsberg menneskene i det hun beskriver som ´ytterkanten´, som samfunnet stilltiende aksepterer at faller mer eller mindre utenfor og nærmest forsvinner.

Med ømhet for den tragiske skjebnen skildrer Stridsberg det som enten ikke vil eller kan tilpasse seg samfunnets rammer, et frihetsbegjær, og den bemerkelsesverdige plassen det avdøde – som her kvinnens kropp, har fått i kulturen.

 

Litteraturhuset i Oslo den 23. januar

Stridsberg møter den 23.1.19 redaktør i Bokmagasinet, Karin Haugen, til samtale.»

Kunstbevegelsen vil selvsagt overvære samtalen, med sine utsendte.

Spørsmålet vil være, for de som ennå ikke har lest boken, hvem som står bak de grufulle handlingene?

Og for de som har lest boken, vil man kunne spørre seg om hvordan de ansvarlige for udåden best kan stilles til ansvar, for denne tendensiøst generelle samfunnsutviklingen, Stridsberg her beskriver.

Konge-spørsmålet vil være, om verden virkelig er blitt så grotesk? Eller er handlingsbeskrivelsen konstruert og ren fiksjon, inspirert av forstokkede, middelalderske ritualer, hvem vet.

Implisitt; må enhver stakkar gifte seg til et bedre økonomisk parti, for å kunne leve sitt liv i fredfullhet, fra nå av? Så konservativt.

Er det rom for mangfold, fremdeles i 2019?

 

Fra et kvinne-ståsted

Kan det fragile ved kvinne-skikkelsen i dagens moderne samfunn overleve i sin sarthet, eller fordres det ikke bare fiktivt, at selve kvinne-rollen – som i boken, ofres? Håpet er at det kan holde at den bare fornyes?

Ved at kvinnen selv forteller sin ´open access´ historie, åpner det for en auto-narrativ, fortalt i et etter-livs perspektiv, tilkjennegitt og publisert, som Stridsberg her beskriver.

Et selv-narrativt manus med film-opptak, med kunstfaglige ekspert-uttalelser som gitt advokat til publisering i bokform, ved evt. bortgang, er en annen auto-narrativ metode, hvor handlingsforløpet tilsynegis sosialt.

Det kan bli en spennende debatt den 23.1.19

 

Det selfie-narrative ettermæle

Hvordan vil en selfie-generasjon ta sikte på å redigere sitt ettermæle, som et eksempel på det marginaliserte som utkikkspost.

Sarah Stridsberg berører tema, som i sin sannhet virker verdt en Nobel.

Dersom det viser seg at det er selve det feminine/ den flerfoldige kvinne-rollen, er hva som oftest spørsmålstilles med hensyn til tema ´marginalisering´, er det et genus-problem, som fortjener det viktigste fokus, i begynnelsen av et nytt år. En ny tid på jorden, for kommende generasjoner kvinner.

For det feminines overlevelse.

Litteratur:

https://www.tanum.no/_karlekens-antarktis-sara-stridsberg-9789100177140

Reklamer

Kommentarer er stengt.

Et WordPress.com-nettsted.

opp ↑

%d bloggere like this: