CB 30 års-jubileum som moderne kompani

1989 – 2019 Jubileum Carte Blanche

Det er i 2019 et hele 30 års jubileum siden staten tok initiativ til å etablere det som skulle bli det første norske moderne dans kompaniet, i en taktfast statlig regi.

Dette ved å omdanne et privat, allerede etablert danse-ensemble (ved navn Carte Blanche) – men som riktignok den gang var langt på vei et rendyrket jazz-dans ensemble, som etter den statlige annekteringen, nå skulle dreies rent kunstnerisk, i retning av å bli et mer ´moderne dans´ preget ensemble.

 

1989

Fra og med 1989, fikk det formelle skiftet sitt estetiske preg, ved at flere av de mest typiske jazz-danserne «forsvant», samtidig som nye modernister og en mer samtidsdans-rettet rekruttering fant sted, både repertoir-messig rent koreografisk, men også øvelses-messig, mht dansernes trenings-faglige bakgrunn, som ble en smule mer variert. Navnet ble imidlertid beholdt, ofte referert til som ´CB´, i det daglige.

Siden den gang har CB fått følge av DNO&B som nå også har blitt mer samtids-dans preget gjennom tiden, som Norges to og eneste statlig intenderte danse-kompani. Mens opera-balletten har valgt en tydelig danse-teater profil i det moderne repertoiret, følger CB en linje som varierer ut fra de mer hyppig skiftende lederskap ensemblet til en hver tid har, store deler av danser-massen ble nylig skiftet ut der, til noe mer uforutsigbart. CB mangler en ensrettet signatur over tid, men det er ikke nødvendigvis et mål i en stadig skiftende verden?

Under tiden har flere danse-initiativ florert siden 90-tallet, som stats-støttet av mer temporær karakter, blant annet det mer jazz-orienterte Oslo Danseensemble, med direkte overføringer fra statsbudsjettet i sin tid. Med estetiske reminisenser fra det pre-CB´esque jazz-segmentet, med et mer underholdnings-orientert repertoir.

En lettere show-preget estetikk som sakte ble forlatt, ved at CB skulle omdannes til noe mer samtidsdans-rettet. Dette som en del av et undertekstlig premiss, fremkommet i dialog med det frie feltets fagforening Ballettforbundet (nå NODA), for at staten skulle kunne støtte et alternativt kompani til operaen dengang.

 

Den belgiske bølgen

Et nyopprettet samtidsdans-kompani, som av 1989, skulle etter planen og mandatet være, et mer – som begrepet nettopp tilsier, samtidsdans-rettet sådan, enn det i utgangspunktet var. Dette med henvisning til den nye samtidsdans- og scenekunst-scenen, som var under sterk fremvekst gjennom EU-relaterte kultur-program siden begynnelsen av 90-tallet, også kalt «den belgiske bølgen».

Mange dyktige utenlandske dansere innen sin sjanger, forsvant i det skiftet, inn kom ny kompetanse fra et geografisk og koreografisk mer nord-europeisk betont segment, fra ulike EU-land, som Storbrittania, Frankrike, Belgia, og etterhvert Asia, blant annet.

Siden 2007 har det tilkommet ulike prosjekt-konstellasjoner innen den berømte Strømgren-ordningen, som senere skulle utvikle seg til den noe mer forutsigbare basis-støtten fra Kulturrådet, som nå går til ulike danse- og teater-initiativ, i det såkalt frie segmentet.

 

Taktskifte

Historisk sett er Carte Blanche som det  etter skiftet utviklet seg til på nitti-tallet, den første samtidsdans-gruppen med forutsigbare rammevilkår for de medvirkende, i norsk sammenheng.

Det øvrige såkalt frie samtids-dans feltet i Norge, har fått øve seg også i økonomisk spagat, som tilværelsen som danser i det frie feltet ofte tilsier.

Hvordan setter dette sitt preg på kunsten og kunstneren gjennom et holistisk karriere-perspektiv?

Danse-video arkivet til Danseinformasjonen gir en oversikt over hvilke retninger danse-Norge har sildret gjennom, de siste 30 år, parallelt med CB´s jubileum som ´samtids-dansende´.

Gratulerer.

 

Litteratur:

https://danseinformasjonen.no/norske-kompanier

https://www.danseinfo.no/dansearkivet/dans-i-norge

https://carteblanche.no

::::::::

V/ Monica Emilie Herstad

 

Reklamer

Kommentarer er stengt.

Et WordPress.com-nettsted.

opp ↑

%d bloggere like this: