Juni-premiere for opera-balletten

Ydmykt fra en stilsikker operaballett –

Den norske opera og ballett med stjernespekket premiere her forleden.

::::::::

Når verkene fra de store mestre hentes frem, er det en stilsikker operaballett som utøver dem.

Det er spennende å se hvordan danseverdenen migrerer, hvor danserne kommer fra, og bosetter seg gjennom en karriere.

Dansere kan være blant de mest bereiste som sådan blant en kunstnerskare.

Slik kan en koreograf fra midtøsten ligne en bestemt William Forsythe fra NY, og en danser bosatt i Norge bære med seg kulturarv både enten fra østligere strøk, eller mer vestlige, kanskje både øst og vest, det kommer litt an på, og så videre.

Dernest handler det om å forstå disse mekanismene, uten nødvendigvis å praktisere, adaptere, eller kopiere kulturen.

Man kan stille seg på siden av den, observere og plukke frem det beste.

 

Fornuftig valg

Det oppleves som at man her ved Operaen denne gang har gjort et fornuftig utvalg divergert nok repertoar til å få det til å virke spennende, en ganske spenstig kuratering over et vidt gap, mildt sagt.

Den første  ballett viser utdrag fra La Bayadere, en vakker, romantisk ballett, med islett av det tungt, sødmefylte ledet an av danseren Maria Kochetkova, til koreografi av Natalia Makarova etter Marius Petipa. Støttet av en virtuos Yoel Carreno, i Kingdom of the shades, med opprinnelig urpremiere fra 1974 i NY, Norgespremiere nå i 2019.

Secus, hadde sin urpremiere i 2005, for Batsheva-kompaniet, og med Norgespremiere i 2019, for operaballetten. En langt mer moderne ballett for vår tid, samtidig som det nettopp er ved å reflektere ulikhetene mellom det mer svundne og det nåværende at man ser de forskjellige kvaliteter i relieff, tidløst målt opp mot hverandre.

Avløst da av Balanchines Symfoni i C i siste akt, som catcher den typiske NYC Ballet ånden, rent stilmessig, samtidig som man både i første og siste akt tar seg selv i å sammenligne med det man har sett av de respektive orginal-kompanier i deres fremføring av lignende repertoar. Både Melissa Hough og Whitney Jensen gjør seg bemerket her. Førstnevnte er også å finne som eneste kvinne i Secus.

Symfoni C ble vist første gang i Norge med vår nasjonalballett i 1967, den hadde opprinnelig urpremiere i 1947 allerede, i Paris med operaballetten der. (Det er nå 78. gang den vises med vår egen operaballett her i Norge.)

 

Dans og nasjonal identitet

Norske kompanier gjør det ofte best uten at man må ta omveier via historiske balletter, dermed skiller Ohad Naharins Gaga-inspirerte ballett seg ut, som noe rent forfriskende i det ellers stilsikre men tidvis nølende klassiske repertoaret.

Det er underlig å se hvordan Secus umiddelbart vinner troverdighetsmessig, med det menes, man ser at danserne gis selvtillit og de strever ikke så for å finne identitetsmarkører i stykket å forene seg med, som man tidvis ser danserne gjøre i de andre verk.

 

Når det er sagt

Det er noe underlig å se voksne kvinner påtvinge seg minikorte hvite fjær-tutu i usikre moderne tider som våre, etter #metoo kan det virke lett ubehagelig, det kan gi et nær misogynt preg.

Selv om operaballetten utvikler talenter og fortolker repertoiret på høyt nivå virker det å videre tilføre unge kvinner bevegelser som skader kroppen, til musikk, som for brutalt.

Dans kan være så mangt,  men bør først og fremst være til for å gi kroppen et løft og glede, dans kan ikke være til for i et relativt kort tidsperspektiv mest sannsynlig å kunne forårsake skade, det er hverken enkeltindivid eller publikum, ei heller samfunns-økonomien som sådan, tjent med, voila.

Når det er sagt, det må kunne være mulig å tradere historisk dans gjennom en gledens og den smertefrie dans? Gjennom eksempelvis live/ dancing archives, som interpretasjon mer enn tradering alene?

Utfordringen blir hvordan dette kan løses fremover.

 

Litteratur:

http://operaen.no

Her fra foajeen, hvor et inspirert publikum danser i pausen.

 

 

 

Kritikken bygger på forestillingen av 3.6.2019

Monica Emilie Herstad

Reklamer

Kommentarer er stengt.

Et WordPress.com-nettsted.

opp ↑

%d bloggere like this: